Vel, nå har alt gått så bra som det kan denne gangen også – så måtte det skje en ulykke… Ludvig skulle ha siste badet på ettermiddagen (før vår siste middag på Lanta) så ble han selvfølgelig brent av en brennmanet (stakkaren…). Underarmene på begge sider og magen og deler av brystkassen. Han ble litt rødflammete og det sved og var smertefullt. Vi helte på eddik (vineger) i mengder så sporene / brenn”taggene” skulle slippe og etter ca 1 time var smerter mye bedre. Vi hadde middag uten for mye problemer, men natten ble et mareritt. Da fikk Ludvig smerter i hele kroppen som vandret hit og dit og stakkaren fikk ikke sove. Smerter og smågråt helt til 03.30 da han fikk en stikkpille og smerter så ut til å dempes nok til at han sovnet av ren utmattelse…

Hjemreisedagen var heldigvis smerter borte og reisen hjem gikk helt nydelig! Alt var i tide og rute, barn sov på 1. fly, var våkne på flyplassen i Bangkok og sov nesten hele flyreisen til Helsinki og var gullbarn til Gardermoen! Da vi traff på NSB i “rike” Norge var det selvfølgelig full stopp! Havari av tog i Romerikstunnellen – buss etterhvert fra Oslo S med en bussjåfør som aldri hadde kjørt buss på denne siden av Dovrefjellene! Når man bruker 3 forsøk på å “finne” Drammen og få sluppet av menneskene som skulle av der forstår man at det ble et lite problem med Sande og Skoppum etterhvert….. Huff og huff!

Hjemme er vi og en nydelig tur har vi hatt igjen! Legger ut noen få bilder fra dykking. Vi har snorklet mye og Espen fikk kun en dykketur, men med mange Nudibranches og en Leopardhai – da kan vi vel si at uttellingen på dykket var bra nok!!!

Takk for denne gang! Tror nok det blir en tur igjen til neste år!

Takk for oss for denne gang! Vi skriver mer på våre neste reiser

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fredag 12 februari Packat och klart. Konstig att vi har så mycket mer packning bara efter 5dagar, eller er det for att vi bara slengde ner allt vi hade i det vi har att bæra i? De ansatta samlades runt oss nær vi skulle åka efter frukost for foto seanse. Måste erkanna att jag blev lite våt i øgonen nær vi vinkade åt dem från longtailbåten som skulle ta oss till Pattaya beach. De har verkligen varit søta mot oss. Det tar ca 10min till andra sidan av øn, så måste man ”checka in” før vi åkte vidare med den samma longtailbåten till Tigerline ferry som skulle ta oss till Lao Liang. Jættesmidigt. Resan gick snabbt och fint. Ca 2timmar. Lykke somnade. Så måtte vi over i longtailbåt igjen som kørde oss in till øn. Vi var de enda av runt 50stykken som skulle dit! Men vi kom till paradiset. Vilken strand! Klippor som strækker seg høgt mot himlen och en strand med det klaraste vatten. Tælten ligger in mot klipporna och mellan vegetation som skapar skugga mot solen. Vi blev møtt av Laurence som visade oss mot restaurang delen och det visade seg att vi kom mitt i lunchen. Ris och blæckfisk. Ludvig totalt vægrade att smaka men Lykke åt iallafall lite ris. Så var det dags før att se teltet vi ska bo i och Barnen blev helt vilda. Ludvig har verkligen sett fram emot att bo i telt. Ca 20meter från stranden med fantastisk utsikt førstås, men teltet var nog lite mindre en det jag trodde… Det går nog fint de 3 nætter vi ska vara hær. Som Espen sa, ”tænk her har vi dragit runt halva jordklotet och betalt en formue så ska vi bo i telt”. Ja, mer genuint kan det ju inte bli! Redan innan førsta natten er vi båda eniga att vi inte er camping mænniskor. Men, det bli nog mysigt… Annars så er det så stilla her. Kænns næstan som om man må viska nær man pratar. Mange backpackere og klatrere her – hvilket ikke er rart da det er enormt mange klatreruter i klippene. Det er nesten 100m opp til toppen av klippen på visse steder og rutene noen steder går ganske høyt opp, så klatrere har nok av klatreruter å velge i mellom – et lite eldorado for slike, men siden vi ikke klatrer (jeg gjorde litt for mange år sidne i sydengland, men ville ikke prøve på igjen…) var ikke dette et pluss direkte for oss. Snorklingen var bra, men igjen var det nok bedre på snorkleturen rundt koh Lipe. Men stillheten – det er det ikke noe som har kunnet matche til nå. Det er kun lette bølgeskvulp og litt fuglesang, og dersom man går helt i enden av stranden på den ene siden hører man generatoren som durer og går hele døgnet for å gi strøm – for det har vi hele døgnet. Et nydelig sted, rolig, pent og piktureskt, men med barn på vår alder er det litt lite å finne på – selv om de hadde det bra (om mor og far var litt aktive i leken). Vi sov noe dårlig på natten fordi barn hadde dessverre fått noen myggstikk og det var ganske varmt inne i teltet, og mor og far hadde nok ikke landet nok ned for t teltlivet skulle være helt topp… Vi kuttet derfor ned oppholdet med en natt og ble derfor kun 2 netter her for å treffe Linda, Ulf, Filip og Erik en dag tidligere på Koh Kradan (skulle være en overraskelse). Lawrence og Michael ordnet med telefon til Kradan for rommet, booking av fergebillett og alt, slik at det for oss kun var å møte opp til tid. Vi fikk også meget godt avslag på prisen da vi ikke ble den siste natten – så her var det bare positivt å notere i boken. Båtturen med Tigerline var igjen helt grei. Turen gikk innom piren i Trang (som vi ikke hadde sett før), innom Charlies Beach på Koh Mook (vi så Sivalai Resort på veien også – så flott det ser ut, og som vi vet at det er etter vi bodde der sist) og så over til Kradan. Det er som vi husker fra i fjor – det er seg likt. Har vært et par oppgraderinger… Vi har fått leseslys! Selv om dette fremdeles lyser opp hele rommet, så lyser det ikke like sterkt som ”taklyset”. Vi har også fått et lite bambusbrett i dusjen som man kan sette såpe og shampo på. Det er også noen lysoppgraderinger på restauranten og de har fått støpt gulv på et litt større område også så spisebordene strekker seg nå også uten for der det er tak noen steder. Så kom det til overraskelsen… Linda og Ulf med barna var ikke her… Etter mye om og men fikk vi vite at de har booket litt lengre på Fantasy Resort på Koh Ngai (Hai) for at de ikke ville være her på Kradan uten oss… Så de kommer først i morgen. Siden dette skjedde får vi heller ikke bungalows ved siden av hverandre i år som vi hadde i fjor, men det ordner seg sikkert greit! Gleder oss til de kommer. Lykke har gledet seg enormt til Filip kommer! Hun har snakket om dette møtet siden vi satt oss i taxien hjemme i Brekkelia på vei til toget som skulle ta oss til Gardermoen da ferien startet… Og siden har det kommet opp daglig! Og i dag skjer det! Hun er helt fra seg! (… Det skjedde noe galt med opplastingen av bilder når vi var på Koh Lipe, så det kommer forhåpentligvis en liten bunke bilder herfra, men hastigheten er elendig, så det er vanskelig å navngi bildene for å fortelle hvor de kommer fra… Skal prøve, men lover ikke noe…) Ulf og Linda kom med barn og lykken var stor – foruten at det hadde blitt forvekslinger med booking… Vi hadde booket oss frem en dag og de hadde booket seg tilbake en dag og begge personer som gjør bookingene heter Linda…. Ja, da kan vel de fleste forstå hva som skjedde. Linda og Ulf hadde plutselig ikke noe rom… Eller så hadde vi fått bookingen deres – som i så fall stod på feil dato – og så hadde en booking blitt strøket… Uansett etter litt bråk og trusler om å flytte til resortet ved siden så ordnet alt seg og vi fikk enda mer discount! 1800 baht for seafront m/AC! Ikke ille! Vi har snorklet og kost oss, tatt bilder og kost oss noe mer og barna har hatt det toppen! De har lekt med 5 hundevalper, 5 uker gamle, og hatt det som plommen i egget. Vi gikk over til stranden på andre siden av Kradan for å få med oss solnedgangen og stoppet på resortet midt på øya for å spise – god mat! (Ellers er maten ikke noe å skryte av på denne øya dessverre). I går spiste vi igjen på resortet som er eid av en italiener – der alt gikk så galt i fjor. Vel, det gikk galt igjen! Maten kom sent, den var ikke spesielt god og jeg og Linda W.L. ble dårlige med diarre og magesmerter og Ulf hadde også steke magesmerter etter dette besøket! Ikke å anbefale! I dag holder jeg meg nærme bungalowen, mens de andre har gått til ”tuppen” før lunch. Det har blåst litt ekstra i dag og det er faktisk ikke helt klar blå himmel – kun et lite slør med hvitt som heldigvis solen ikke har noen problemer med å komme igjennom. I morgen drar vi sammen til Fantasy resort på Koh Ngai (Hai) igjen. Linda og Ulf med barn blir med oss tilbake og blir der i 2 dager med oss før de tar turen over til østsiden av Thailand der de starter på Koh Samui. Vi blir derimot en ekstra dag på Fantasy før vi drar til Lanta Sand Resort and Spa igjen på Koh Lanta for å avslutte der i 5 netter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

etter intensivbehandling spiser vi behandlingssirupen

Litt fra tampen av dagen i går…

Ludvig ble enda mer brent på armene sine i dag selv om vi smurte 3 ganger med sf50 og en gang med sf30. Han fikk ”1. hjelp” fra ”Deo” (bestekompisen av de ansatte) og Ann mens Net kikket på. De smurte naturell yoghurt på armene hans som han hadde på i 30minutter før vi dusjet. Dette var morsomt, og Lykke ville selvfølgelig også ha mat på kroppen og Ann smurte henne inn litt og Lykke fikk etter hvert sitt nye Thai-navn Tuk-Ta som betyr ”cute-doll” eller søt dukke. Koselig! Ludvigs navn er husket av alle de ansatte og de spør og graver støtt og stadig om hvordan han har det og hva han skal etc. Litt gøy, for Ludvig prøver seg på litt engelsk også og får det til innimellom og forstår de ansatte litt innimellom også – og da er han skikkelig stolt!

I går gikk vi til samme restauranten langs stranden. God mat, men i går fikk vi ikke fersk fisk fra grillen. De har en egen fisker – gamlefar i familien – og han hadde ikke fått noe i nettet sitt den dagen (han kom inn fra fisketuren 10 minutter etter at vi hadde satt oss ned på restauranten). I stedet ble det kylling med cashewnøtter for mor og en Mussaman Curry for far. Begge gode, men her savner vi nok Suza Hut på koh Lanta, Longbeach – får nok ikke bedre mat enn det!

Gikk deretter over til Pattaya siden igjen for å se lit koh Lipe by night og for å kjøpe is. Hyggelig og litt travelt. Koselig liten trang gate med små butikker og barer / restauranter på begge sider. Det er bygget hyggelig med bambus og palmetrær og busker og ikke alt for mye betong. En del turister og vi er glade for at vi ikke bor på Pattaya beach, men på Sunrise beach i stedet. (Det er ikke lange veien å gå til Pattayasiden dersom man vil ha litt mer liv noen dager eller på kveldstid, og selv om det er mørkt å gå tilbake er det ikke noe problem med vei det meste av veien og fin sti som fungerer flott med ei lita lommelykt resten av veien).

I dag våkner jeg med lite lyst til jogging… Er stiv i akillessenene og i adduktorene, så tar heller med meg kamera og stativ på stranden for å se litt lokale aktiviteter, men i dag var det lite av det… Typisk. Blåste også mer i dag enn tidligere morgener, men sol og varmt og badet var deilig! Ludvig stod opp tidlig og han og jeg spiste frokost sammen og pratet om løst og fast – riktig fin morgen sammen! Så frem mot lunch har det gått i det samme – pool, hav (i dag med noen bølger å hoppe litt i), pool igjen og litt krabbegraving, skjellsamling sandleking og skole med lekser.

Lykke skal nå få seg litt søvn igjen før alt repeteres igjen etter lunch og soving tenker jeg… Det er hardt, men vi klarer det nok.. hehe.

Etter lunch – kajakktur med snorkling. Hele familien i kajakken og alle ute og snorklet – så mange flotte koraller og korallfisker, anemoner, store skjell som åpnet og lukket seg og nydelige farger. Men, det mest spennende var at vi dykket sammen med barracuda! 2 stykker så Ludvig og pappa, men mamma som svømte litt lenger ut så enda flere – en stim som kom nærmere og nærmere mamma (synes hun… hehe). Fin tur, så poolen med litt lek og moro: deretter film for barna, kveldsfotografering for far og vin og kos for mor og far før vi gikk ut til en god middag, mor spiste det hun så under vannet i dag – Barracuda, og far hadde grillede Tiger Prawns – Nydelig!

I morgen har vi bestilt longtailbåt for en dag som skal ta oss dit vi vil. Da skal vi bl.a. til den sorte klippen for å snorkle og sikkert noe annet også. Gleder oss alle sammen!

11.feb. 2010

Da kom dagen med longtailbåtleie. Kjempetur!

Snorklet på 5 steder inkludert Koh Hin Ngam (bra), Koh Rawi sydsiden (kjempebra), Koh Yang sørvest (kjempebra), Koh Adang vestsiden (kjempebra), Jabang (sorte klippen / black rock – kjempebra, men litt mye strøm).

Flotte dykkesteder og en suveren longtailbåtkaptein, Son, som visste om stedene, ble med ut for å snorkle, viste igjen steder og spesielle ting å se på, hentet opp ting av interesse (selvfølgelig kun dyr og intet som ikke skulle røres på).

Ludvig sykket sammen med mor og far og Lykke badet – hun elsket selvfølgelig å se på fiskene hun også som Ludvig fortalte at han så når han snorklet.

Vi fikk sett en masse forskjellige korallfisker fra bitte små til ganske store, vi så 10-12 Barracudaer sirkle inn en fiskestim – som vi befant oss midt inne i – ganske skummelt når barracudaene sirklet rundt oss og småfiskene. Vi så Lionfish, murene, stor eremittkreps, hummer og sjøhest. En mengde koraller i mange farger og vi fant ut at vi nok var i paradiset.

En nydelig dag for oss alle.

Tilbake på hotellet lekte Ludvig og Lykke litt i poolen og deretter under middagen en del med de ansatte igjen. Ludvig og Deo har virkelig funnet hverandre og Net, Nin og Ann er også aktive med barna – de stortives her!

I kveld spiste vi middag her på resorten igjen og før de serverte maten tok de oss med ned til stranden og tente på en thai-lykt for oss. Kjempekoselig og litt rørende!

Maten var igjen nydelig her og det skal bli litt trist å reise selv om vi vet at vi skal til flere flotte steder og nye opplevelser!

- De ordner alt for oss her. I går fortalte vi at vi skulle videre om 2 dager, dette visste selvfølgelig de ansatte her, men da vi kom til frokost i dag hadde de booket billetter til fergen for oss, ordnet med longtailbåt herfra til pickup stedet 1 time senere enn vi trodde vi måtte dra for de hadde ”fixet det slik”. De ringte også for oss til Koh Kradan for å bekrefte bookingen som ikke hadde blitt besvart på epost. Alt er så smidig og enkelt! Kommer til å savne de ansatte når vi drar videre!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går fant vi en fin restaurant langs stranden. Mye mer koselig atmosfære og nydelig mat. Der hadde de dagens fiske, reke og blekksprutfangst som kunne grilles med forskjellige sauser. Dette er noe vi har forelsket oss i her i Thailand – dette kan de! En nydelig White Snapper med tilbehør til mor og far og spaghetti bolognese (…) til barna (hehe – ikke alltid thaimat faller i smak hos de små…). Restauranten het XXXXX og vi kommer nok til å gå dit flere kvelder.

Dagen i dag starter igjen med en løpetur langs stranden for far – blir litt stiv i rygg av sengene her – litt harde, men løpeturen løser dette ganske bra. Ser mye på morgenen som forsvinner utover dagen. Lyset er herlig, litt mer vind mens solen står opp. Lokalbefolkningen gjør sine dagsforberedelser, båtfolket gjør sine båter klare. Alt går i et bedagelig tempo – ingen klokker å passe! NYDELIG!

Lykke er passe sutrete i dag. Litt forkjølet og litt trøtt selv om hun sover godt og lenge på natten. Er nok litt vanskelig å stille om 6 timer de første dagene, så far er inne med henne for å få en formiddagssøvn. Da kan jo blogg skrives og noen bilder redigeresJ

Mor slapper av

Ludvig kunne jo ikke vente på å komme seg i vann igjen. Rene fisken og vanskelig å få han til å gjøre noe annet… Men hvorfor skal vi det når det er det han vil og mor og far kan kose oss i visshet om at han har det bra.

Tenkte å dra på snorkletur i dag, men Linda er så brent på skudrene etter båtturen ut hit, og Ludvig er brent på ører og vi har generelt typisk norsk vinterhud enda, så vi fant ut at det er nok en dag eller 2 for tidlig å dra for en hel dag på vannet i sol fra klar himmel  (vi sliter ikke nevneverdig… hehe).

Ved solnedgang

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da var reisen unnagjort – puuuh. Den var lang, men gikk igjen flott. Har fått god rutine på dette nå og barna (i alle fall Ludvig – og Lykke dilter etter storebror) er lydige når vi kommer i store folkemengder og skal gjøre ting – kjempebra. Reisen fra Gardermoen til Helsinki gikk toppen. Holdt barna våkne på denne delen og mens vi var på bakken i Helsinki sovnet Lykke. Jeg bar henne om bord – hun våknet –jeg satt henne ned i setet – teppe over, setebeltet på, sa god natt og strøk over kinnet – Lykke sovnet og sov nesten til vi var fremme  Ludvig sovnet også fort og også han sov mesteparten av veien! Gullunger!

Så fly fra Bangkok til Hat Yai – også her har vi rutine med flyplassen – vet hvor vi skal – hvor vi tar ut penger, hvor gaten er osv. Flyet var i rute, lander i Hat Yai – gjør som vanlig – går ut til ”pirattaxiene” på utsiden, avtaler pris (2000baht) til Pak Barra (eller Pak Bara – de vet ikke selv hvordan det skal skrives… Det står det ene om det andre på forskjellige skilt) Tok in på Best House Resort i Pak Barra for en natt. Visstnok eneste sted i Pak Bara med varmt vann… Det var over all forventning for en natt – kan anbefales. Ganske rene rom, virket som om det var rene laken og håndklær. Stille og rolig. Ok frokost dagen etter (selv om det var noe vanskelig å bestille da engelsken til serveringspersonalet ikke var helt topp, og vår Thai er i alle fall ikke bedre  )

Pak Bara pir er noe kaotisk de siste timene før fergeavgangene. En drøss av biler som lemper av mennesker, Mange kvinner i deres ”mopedgatekjøkken”. Mange som vil selge deg billetter og like mange som vet om hvor du kan kjøpe billetter. Så fort vi sa at vi hadde allerede kjøpt dem så sluttet de fleste å spørre. Da måtte billettene ”verifiseres” – dvs. byttes om i nye billetter som skulle gis på fergen / speedbåten. Deretter måtte National Park Fee betales og så var det bare å vente. Alle er vennlige og alle smiler, men alt tar sin lille tid og da vi skulle gå om bord ble vi kalt opp sist for vi hadde tydeligvis det høyeste nummeret på våre billetter – selv om vi kom nesten først til kaia om morgenen 

Vi var heldige og fikk en direktebåt til Koh Lipe (slapp å først stoppe på Koh Toratou (mener jeg det var). Dermed sparte vi tid. Vi trodde båten gikk til Lipe, men den gikk til 100m fra Pattaya beach på Ko Lipe. Der lå det lektere i vannet som du måtte betale longtailbåt for å komme deg av for å komme inn til øya  hehe – alle mann i arbeide og dra så mye penger man kan ut av besøkende… hehe. Så kom vi rundt tuppen av øya og til vår ”Sunrise Beach” og Idyllic Resort. Klart mer rolig enn Pattaya Beach, og litt andre mennesker. Lite barn på øya (som vi har sett disse første 2 dagene) En del backpackere fremdeles selv om øya nok de siste årene har fått mer valgmuligheter i hoteller og dermed også dyrere hoteller som trekker en helt annen menneskegruppe. Sanden er nydelig, vannet ca 32 grader og krystallklart – noe av det klareste vi har sett til nå på våre reiser i Thailand. Lett snorkling på stranden viser hvor klart det er og vi gleder oss til snorkeltur til den svarte klippen en av de neste dagene. Idyllic resort har blide og vennlige ansatte og barna trivdes fra første stund i både pool, strand og havet. Har lest i andre blogger at det ikke er strandhåndklær her, men det har de i så fall fått. Noen solsenger på stranden og en rolig atmosfære. Rommene er fine og lett forseggjorte, men litt små for en familj. Nydelig dusj ute. Det er noen mangler – ikke leselys, så har man med barn som skal sove før voksne så må enten barn sovne i noe lys mens foreldre leser / gjør annet, ellers så får det være mørkt til barn har sovnet… Det er andre ting vi også synes er litt synd. Det er ikke noe som er spesielt galt, men kanskje de kunne gjort ting litt annerledes for å skape en litt ”thai-feeling” på stedet og ikke et ”hvilket som helst vestlig resort”. Det er ikke noe galt med dette om det er slik man vil ha det, men vi ønsker oss gjerne noe mer østlig / thai inspirert arkitektur og løsninger –som for eksempel taffelmusikken som spille til alle tider i resepsjon / restauranten – vestlige evergreen / svisker. Også lett flombelysning fra harde spotter i taket, glassbord uten levende lys etc… Det er slike ting som vi synes er litt synd, men stedet er pent – det er ikke noe å si på det.

I dag tog vi en liten gåtur øver till Pattaya beach. Det tog ca 30min och vi gick først førbi der de fastboende bor i sina små enkla plåt boder. Tror det er nyttig for Ludvig at se hur andra barn lever och har det. Det er nestan litt svårt att vi bor på sånt otroligt fint hotell och bak oss bor de fastboende med en helt annan standard. Det var veldig varmt at gå mitt på dagen och vi kastade oss i havet nær vi kom fra på andra sidan. Så strosade vi lengs med stranden och kikade på livet och åt glass, badade igjen innan vi gick hemåt och køpte solhatt, badmadrass och myggspray på vægen hem. Lykke har blivit førkyld och har varit lite små suttrig i dag. Men hon stor kosar sig før det. Vill bara bada, bada och bada. Ludvig har næstan fått fasta mærken i ansiktet efter mask och snorkel. Han så gott som bor i vattnet. Och solbrænda har vi blivit allihopa till trots før 50 solfaktor. Er inne i rutinene våre med dusj etter strand / pool før vi gjør klar til middag. Barn ser på litt film, mor og far på verandaen og leser / skriver litt. Alt er flott!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende